Med sommerfugler i magen landet jeg på flyplassen i Melbourne. Ville jeg kjenne igjen Jess? Kjenner hun meg igjen? Hun hadde ikke forandret seg mye og det ble et gledelig gjensyn. Full i energi som vanlig ramset hun opp alt vi kunne finne på de tre ukene jeg skulle være der. Hun hadde tatt seg fri nesten to uker for å være guiden min.

Første stopp ble hos moren Mirta, hun hadde laget deilig lunch til oss. Vi prøvde å snakke spansk, men jeg klarte ikke å følge med i samtalen. Foreldrene til Jess er fra Argentina, og spansken der er annerledes enn hva jeg er vant med. Dagen etter reiste vi til flyplassen igjen, faren hennes, Rudy kom fra ferie i Thailand. Det er han Jess bor hos, og jeg fikk eget rom i huset hans. Han dullet veldig med meg; vasket, tørket og la sammen klærne mine og laget mat!

I de tre ukene jeg var i Melbourne fikk jeg oppleve masse. Et av høydepunktene var to dagers turen til Lorne hvor vi var på regnskogtur og to timers surfekurs. Jeg lærte hvordan jeg skal komme meg opp på brettet, men det var jammen ikke lett. Jeg klarte å reise meg et par ganger, men etter få sekunder lå jeg langflat i vannet. Det nok bare øving som skal til, som med alt annet.

Sammen med Mirta var vi på dagstur til småbyen Daylsford hvor vi gikk tur, spiste deilig lunch og var i kunstgalleri. En kveld var jeg og Mirta på kveldsmarkedet i Melbourne, det er en gang i uken om sommeren. Det var jammen mye fint der. Jeg hadde lyst å kjøpe og kjøpe og kjøpe. Det var Sør Amerikansk stemning over det hele, og vi koste oss med mat og drikke.

Jeg traff igjen Hilde og Yngve også i Melbourne. Igjen hadde jeg og Hilde denne merkelige innvirkningen på hverandre. Hun som egentlig hadde satt avreisedato til Tasmania, utsatte den for å bli med på konserten Big Day Out. Jeg som vurderte ny piercing, fikk full ”støtte” fra Hilde, og plutselig hadde jeg en dobb i tungen… Hadde jeg visst den kom til å hovne opp så kolossalt, hadde jeg nok stått over. I en uke klarte jeg omtrent verken snakke eller spise. Veldig lurt når en er på besøk i kun tre uker…

Når det gjelder spising, så spiste jeg kjøtt etter over et år som vegetarianer! Jeg bare måtte teste det ut. Jeg hadde vært så trøtt og slapp siste halve året, så Jess anbefalte meg å prøve. Det hadde ikke akkurat øyeblikkelig virkning, men over tid har det faktisk hjulpet. Nå er jeg offisielt ikke vegetarianer lengre.

Big Day Out var en flott dag i solsteik. Yngve var kommet også, så trekløveret var samlet. Vi fikk med oss mye god musikk og storkoste oss. Vi traff Robert, en gutt Yngve traff tidligere på reisen sin. Han trivdes godt i lag med oss nordmenn.

Rudy og kameraten Tim inviterte meg på kafferunde en kveld. Vi reiste til en liten drabantby og fikk med oss marked og god kaffe. Jeg storkoste meg sammen med dem, Jess sier de oppfører seg som ”Gretne gamle gubber” karakterene. Jeg kan vel si meg enig i det.

Dagen før jeg skulle forlate mine nye venner, fikk jeg lokket med meg Rudy og Tim for å se starten på Volvo Ocean Race. Jeg hadde allerede hatt et par turer ned i havnen for å se på de flotte båtene, men jeg fant dessverre ikke Knut Frostad. Han var med på den brasilianske båten fra Cape Town til Melbourne, og skulle være med videre til Rio de Janeiro. Mandag den 12. februar gikk starten fra havnen i Melbourne. Vi hadde hørt at den beste plassen å se båtene var i byen Mornington. En times kjøretur fra Bayswater hvor Rudy bor. Yngve og Hilde var med også, mens Jess skulle på festivalen Good Vibration. Normalt sett skulle båten bruke ca 2 timer på strekket til hvor vi ventet. Men med liten vind midt på nesen brukte de hele 5 timer! Det ble en lang dag å vente, men vi koste oss med niste og drikke. Endelig kom båtene, 6 i følget. Det var Pirates of the Caribien som ledet, tett fulgt av de andre. Det var et fantastisk syn der de fosset forbi, 200 meter fra oss. Akk så fort det var over… Men det var verdt det!

På kvelden sa jeg og Yngve farvel til Hilde og reiste til Mirta. Hun og kjæresten Paul hadde laget en liten avskjedsmiddag til oss. Det var trist å ta farvel, som det alltid er med nye venner. Vi reiste tilbake til faren og pakket sekkene våre. Tidlig neste morgen hadde vi avskjedsfrokost med Jess og Rudy. Så var det over for denne gang, men med så mange gode venner blir det nok ikke siste gang.

I Manly lå La Familia tålmodig og ventet. Det er alltid godt å komme tilbake til henne, hjemmet mitt de siste 3 årene. Men det ble et kort stopp, etter bare tre dager var jeg i igjen på farten. Denne gangen til Bergen! Jeg hadde 4 flott uker hjemme med familie og venner. Været viste seg fra sin beste side, ikke en eneste regndråpe! Det var hardt å reise igjen, jeg hadde lyst å bli mye lengre. De første dagene tilbake i Brisbane hadde jeg hjemlengsel, men det gikk heldigvis over. Foran meg ligger nye eventyr. Seiling langs Great Barrier Reef, til Darwin og over Indiske hav. Og som uerfaren dykker ser jeg frem til mange spennende dykk.

Hilsen Therese Marie