Skrevet av Therese

Cocos til Chagos, 11 dager med nydelig seiling. Ikke en eneste regndråpe, om natten blinket stjernene til oss og månen skinte. Vinden var perfekt, og vi fikk til tider hjelp av medstrøm. Sally ble nesten ikke sjøsyk, og hun var stolt av å kunne være med i matlagingen. Er det noe hun kan, så er det å lage god mat! Søndag 13. august seilte vi inn til Salomon atollen på Chagos, hvor vi skal oppholde oss de neste 4 ukene.

Chagos, et bisart sted. Et arkipel som skyter ut av et 6000 meter dyp mitt i det Indiske hav, og som er totalt ubebodd. En gang var det folk; før den engelske regjering leide ut øyene til det amerikanske militæret, som forflyttet den lokale befolkningen (ilois) for å kunne bruke bare en av MANGE øygrupper som militær festning. Atollen Diego Garcia (hvor militæret er) er derfor forbudt området for seilere. Interessant… Så uten folk, blir selvfølgelig øyene og det nærliggende miljø gjenskapt. Et området som er så nært paradis en kan komme.

Vi hadde en utrolig frihetsfølelse her, vi levde i vårt eget kongerike. Det var rart å tenke at disse privilegiene var våre, og ikke for dem som begravde sine døde her. Ruinene utgjør noen hus, fengsel, kirke og gravplass.

Til dette paradiset er det mange som kommer tilbake år etter år. Vi traff seilere som har vært her flere ganger, i mange mnd om gangen. Ene båten skulle være der i 18 mnd! Mye planlegging må til for å være selvforsynt med mat så lenge. Noen plantet basilikum og tomater i cockpiten sin, mens andre plantet ulovlig på land. Ifølge reglene fra det militæret har man ikke lov å plante noe, og heller ikke lov å oppholde seg på land etter solnedgang. Noe som selvfølgelig ikke blir etterfulgt…

Sammen med Petrell, Eagle Wing og Freefall utgjorde vi en liten klikk. Vi gjorde en del aktiviteter i lag og selvfølgelig spiste mye god mat. Den første store aktiviteten var det store båtracet, arrangert av Eagle Wing. Det var kun lov å bruke ting som vi fant i fjæren, som var komt dit på egen hånd. Kreativiteten var det ingenting å si på, alle båtene fløt og de fleste kom seg over målstreken også. Jeg laget en katamaran som hadde en lyspære i toppen. Den ble kalt La Familia Light og tok en flott tredje plass.

Den neste store aktiviteten var Marit sin bursdag 2. september. En tilfeldighet gjorde at La Familia og Freefall var på kaffibesøk hos Eagle Wing dagen før. Jeg sa jeg hadde lyst å lage iskrem til Marit som en overraskelse. Det hele utviklet seg til planlegging av overraskelses fest! Aktiviteter i land med påfølgende middag og fest i La Familia. Vi hadde hemmelig kanal på VHF’en, og alle prøvde vi å late som ingenting.

På morningen var La Familia hos Petrell og sang bursdagssangen, og overrekte en liten pakke. Senere var de på lunsj hos oss, og vi snakket om at vi kanskje skulle spise middag i lag. Vi får se hva som skjer sa vi. Plutselig kom det mørke skyer rullende inn, og regnet begynte å øse ned. Hvordan skal vi klare å lokke dem i land i slikt vær? Det var jammen ikke lett, vi måtte si vi hadde en liten overraskelse som ventet. Alle var ved godt mot, og mer vellykket kunne det ikke bli, selv været passet inn. Men vi hadde ikke regntøy på!

Første aktivitet var eremittkreps løp. Alle fant seg hver sin, og plasserte den i midten av en ring i sanden. Den som kom først ut av ringen vant, det skulle være best av tre. Etter litt uenighet fant vi ut at vi alle var vinnere. Neste aktivitet var oppblåsbar kajakk-kamp i sjøen, på grunt vann. To og to på lag, en sto oppå kajakken og den andre skulle holde den stabil. Så var det om å gjøre å skubbe motstanderen uti, den som traff vannet først tapte. Det klare vinnerparet var Luke fra Eagle Wing og Emma fra Freefall. Bursdagsbarnet Marit kom på andre plass i lag med Yngve. Dette er en morsom og utfordrende aktivitet som anbefales på det sterkeste. Spesielt i varmt vann og med sandbunn…

Axel på Freefall hadde laget nydelig fruktkake som vi inntok på stranden, i regnvær. Marit fikk på seg prinsessekrone, som ekte bursdagsbarn skal ha. Og jammen tok vi oss ikke en regnværsdusj etterpå, det fosset regn ned fra palmebladene, høres det ikke fantastisk ut?

Etterpå møttes vi alle i La Familia, hvor deilige retter ble tryllet frem. Og enda mer kake, og til slutt iskrem. Det ble en blanding mellom iskrem og yoghurt, og den smakte himmelsk sammen med sjokoladekake. Er det ikke utrolig hva man kan få til?

Dyrelivet på Chagos er fantastisk. Fuglene er nysgjerrige og flyr helt oppi fjeset på deg for å se hvem du er. Skilpaddene svømmer bedagelig rundt eller ligger og slapper av på et koralhode. Ofte så vi rokker og hai, de var nysgjerrige, men kom vi for nært stakk de av. Under en snorkletur ble likevel Frode og Yngve litt skremt, da en stor hai kom svømmende mot dem på en meter dybde! Er den farlig? Blir vi spist nå? De holdt seg sammen for å gjøre seg større, men haien svømte bare forbi. Kanskje den ikke var sulten likevel… I fiskeboken fant vi bilde av den. En ”nurse hai”, av den ufarlige typen. Vi snorklet nesten hver dag, for det var så mye å se på. Chagos står høyt på listen over flotte steder å snorkle.

Neste stopp Madagaskar, et land vi har hørt mye fint om. Men det var jammen ikke lett å forlate paradis. Dette er nemlig siste atollen vi besøker på denne jordomseilingen, derfor er det ekstra vanskelig å reise. Onsdag 13. september lettet vi anker i lag med Petrell og Eagle Wing. Freefall hadde reist noen dager før. På vei ut av passet kom en flokk delfiner for å ønske oss lykke til på ferden.

Vi hadde gode vinder hele veien og på 10 dager seilte vi 1493 Nm. Det ga oss et gjennomsnitt på 6,22 knop i timen. Det er vi veldig fornøyd med. Vi hadde VHF kontakt med Eagle Wing og Petrell hele tiden, det var kjempekoselig. Vi utvekslet fiskehistorier, oppskrifter og værmeldinger. Alt en jordomseiler er opptatt av.

Tidlig lørdag 23. september nærmet vi oss Kapp Ambrer på Madagaskars nordspiss. Vi har hørt det kan være ganske røft å runde der. Vi hadde fått gode tips fra andre seilere, så vi holdt oss ca en Nm fra land ved runding. Det var sterk vind, men sjøen var forholdsvis rolig. Lengre ute kunne vi se store bølger som brøt. Det må ha vært litt av et syn når tre flott båter rundet kappet sammen og kampånden kom over oss. Hvem kommer først frem til ankringen? Petrell hadde et lite forsprang, så de kom først – en hårsbredd foran La Familia.

Etter et par forsøk fikk vi endelig ankeret til å holde. Det er første gang vi har hatt problemer å få ankeret til å sitte. Men når det først gravde seg ned satt vi godt fast på Madagaskars bunn. Det blåste hattifnatter resten av dagen og natten, så vi holdt oss i våre respektive båter. Alle var sliten etter turen, så det var godt å bare slappe av.

Følg med i neste innlegg hvor vi har mye å fortelle om Madagaskar.


Hilsen La Familia

PS. På vei til Chagos var det en durabelig fisk på kroken. Yngve sveivet og sveivet, den ga litt av en kamp. Jeg og Sally gjorde klar kleppen og alkoholen, og vi var så spent! Plutselig ble den helt rolig, merkelig… Yngve dro den inn og holdt den opp. Jeg har aldri sett et sånt overrasket fjes før, for hva fikk vi? Jo, en halv yellowfin tunfisk! Den var tygget perfekt over på midten, tydeligvis har en hai vært på ferde. Vi skar opp det som var igjen, og fikk hele 3 kg i bare fileter!

PPS. Sallys første middag om bord var pølse og potetstappe. Vann i munnen noen?