Når det var tid for Sally å forlate La Familia, reiste jeg og Marit noen dager på tur sammen med henne. Mandag 9. oktober tok vi fergen Jean-Pierre Calloch til Mahajanga. Fergen kommer fra Frankrike hvor den lenger ikke var god nok for bruk… Vi ble overrasket, positivt. Den brukte 20 timer som den skulle, vi fikk kjøpt middag og drikke i puben, og vi sov godt i gode liggestoler. Hva har så Mahajanga å by på?

Vi kom fram tidlig på morgenen, og i Lonely Planet fant vi et overnattingssted som så greit ut. Skuffet ble vi ikke. Vi fikk et rom med en enkel og en dobbeltseng, og dusj/toalett. For å avgjøre hvem som skulle få enkelt seng, spilte vi saks, stein og papir; den heldige vinner ble Sally. Resten av dagen brukte vi på å uforske byen litt og spise deilig pizza på italiensk restaurant. Vi diskuterte hva vi skulle gjøre videre, for planen var å reise til hovedstaden Antananarivo. Men det ville bli et problem å komme seg derfra og tilbake til Nosy Be, pga dårlig veiforbindelse. Vi ble anbefalt nasjonalparken Ankarafantsika, ikke så langt fra Mahajanga. Vi brukte neste dag på å finne ut om denne parken (noe som viste seg å ta litt tid), handle litt og gå på jazz konsert.

Neste morgen tok vi minitaxi i 2-3 timer til parken. Der ble vi veldig godt mottatt, og de innkvarterte oss i et safaritelt! Vi hadde bare en og en halv dag til rådighet. Guidene spurte hva vi ville se, og satte opp et program for oss. Vi var heldig og fikk en flink guide, Harri. Hun snakket flytende engelsk og kunne svare oss på alle spørsmål vi hadde. Og hun hadde øyne som en falk, hun så lemurer, kameleoner og fugler overalt – til og med i mørket! Hun tok oss med til en mini ”grand canyon”, med spesielle steinformasjoner i masse forskjellig farger. Vi følte oss som kjemper i et mini land. Siste dagen var vi på båttur og fikk se svære krokodiller med åpent gap. De ligger bare og venter på at noen uskyldige skal tilfeldigvis vandre inn i munnen på dem….

Så var det å ta farvel med Sally, det var ikke lett. Tårene var ikke langt unna, og turen tilbake til Mahajanga var ganske stille. Jeg og Marit tok samme ferge tilbake til Nosy Be, rart å tenke på at vi skal seile med La Familia og Petrell samme strekket sørover om kort tid… I Hell-ville ble vi plukket opp av ”aleneseilerne”, og satte direkte kurs for ”vannhullet”. Best å tilbringe minst mulig tid i Helv…


Hilsen
Therese