Sør Afrika, del 1 Artikler / Generelt Dato: Feb 09, 2007 - 03:34 AM Kontrastenes land, 90 % svarte og 10 % hvite, høye fjell og milevise hvite sandstrender, høy kriminalitet, men også vennlighet. Her skal vi oppholde oss de neste tre mnd. Fra Richards Bay til Cape Town med båt. Reising i innlandet med fly, buss og bil. Yngve får tre nye land på listen sin; Swaziland, Zambia og Lesotho. Nå er han oppe i 61 land, mot Thereses 48. Richards Bay, en liten by bygget rundt et handlesenter kompleks. Det ser nytt og flott ut. Vi har båten i havnen, 20 min kjøretur fra senteret. Her er en del restauranter, puber, en liten kiosk og suvenirbutikker. Men ingen Internett, da må vi til senteret. Det er kjedelig å bruke 70 kroner dagen i taxi, eneste muligheten til å komme seg fra og til. De ”lokale” som bor i båtene sine advarer oss mot å gå, det er høy kriminalitet i området får vi høre. Vi bestemmer oss likevel for å bli i Richards Bay til over nyttår. Alternativet Durban høres ikke noe bedre ut, ifølge de ”lokale”. Storby, skitten, kriminalitet, dårlig marina etc. Vi stoler selvfølgelig på dem. Grunnen til at vi droppet seiling til Cape Town, var tidspress. Det kan nemlig ta opptil 5 uker å komme seg rundt pga mye motvind, høy sjø og kraftige strømmer. Therese og Petrell får besøk den 10. desember og Yngve skal rekke et fly den 11. Yngve får heldigvis forandret billetten sin til å gjelde fra Durban i stedet for Cape Town. Han skal nemlig en tur til Zambia for å se Viktoria fallene blant annet. Men hva skal vi finne på frem til dess? Det kribler i Yngves reiselyst, så han bestemmer seg for å ta en uke i Swaziland. Eget innlegg kommer fra den turen. Therese og Petrell bestemmer seg for å bli i båtene, det er greit å slappe av litt før besøket kommer (Thomas og foreldrene til Frode). Vi planlegger aktiviteter vi kan gjøre i lag de 4 ukene besøket er her. Kiting for Therese og Thomas, safari, julefeiring for 9 nordmenn i et hus med aircondition og svømmebasseng, og nyttårsfeiring i Cape Town. Fullt program altså. Det er ikke så mye å finne på i Richards Bay, men det er en helt grei plass å ha båten og bruke som utgangspunkt for reiser i innlandet. De daglige aktivitetene består i å snakke med andre seilere, spise billig og god mat på restaurantene, happy hour 2 ganger i uken med billig øl (ca 7 kr halvliteren, ikke noe å si på det!), lørdagsgrilling i regn (ja det regner hver lørdag!), turer til senteret for å handle og bruke Internet. La Familia får seg en god ferskvannsvask både innvendig og utvendig, vinsjene får en skikkelig overhaling med vask og ny grease. Yngve og Frode reiste på dagstur sammen med Cicnecito til Hluhluwe parken for å se på dyrene. Therese og Marit gjorde det samme med Pamina noen dager senere. Det er ubeskrivelig å komme så tett innpå dyrene som vi gjorde. Neshorn og giraffer som står nesten rett ved siden av bilen. Løver som lusker i buskene, forsiktig lukker vi bilvinduene… Safari er absolutt å anbefale! Cicnesito inviterte en kveld alle på forsinket thanksgiving fest. Det er en tradisjon for dem hjemme i Amerika, og de ville la oss få ta del i middagen. En stor saftig kalkun ble servert, med masse godt tilbehør. Til dessert var det gresskar kake, veldig godt! Hver og en av oss måtte også si noen ord, og alle takket for en flott seilesesong og nye bekjentskaper. Lørdag 9. desember setter Therese seg på bussen til Durban. Hun skal bo hos Pamina til søndagen sammen med Petrell. Da skal de på flyplassen og ta imot besøket. Samme kveld kommer våre venner Blaatur fra Madagaskar. Vi har ikke sett Tom siden Tahanea, Morten og Madeleine tok vi farvel med på Suvarov. Therese var nettopp reist, men Yngve var her og tok imot dem. Det ble et gledelig gjensyn i skikkelig Bergensvær! Yngve tok imot trossene med ene hånden og sto klar med ankerdrammen i den andre. Det ble mange timer med mimring på puben, og kjærkomment bytte av norske filmer og bøker dagen derpå. Yngve reiste av gårde til Durban søndag kveld for å møte Petrell. Foreldrene til Frode hadde med billetten hans fra Norge pluss diverse aviser. Det kommer eget innlegg om Yngves tur til Zambia. Thereses opplevelser 10.des – 03. januar: Søndag morgen reiste jeg sammen med Marit og Frode til flyplassen. Det kribler litt i magen, det blir kjekt med besøk. Thomas er kameraten til Frode, og vi to fant tonen når han besøkte Petrell i Australia. Nå skal vi tilbringe fire uker i lag, hvordan skal det gå? Etter en god lunsj på flyplassen blir jeg og Thomas hentet av vertinnen på Beach Bums, innkvarteringen vår på stranden nord for Durban. Det ligger litt avsides, men det er en koselig plass med masse god mat på restauranten. Det er et uhyrlig regnvær, var det nødvendig å ta det med helt fra Bergen? Så det er bare å holde seg innendørs. Thomas har med masse godteri fra Norge, så det var rene julaften for meg! Dagen etter kommer kite instruktøren Arno og henter oss. Hjelp! Hva er det jeg har begitt meg ut på? Thomas er litt nervøs, men dette er noe han har hatt lyst til lenge. De fire neste dagene går med til kurset. I en liten lagune ved sjøen. I lagunen er vannet flatt, så det er enklere å lære. Vinden er opp og ned, så det er ikke så lett å få dragen til å holde seg i luften. Thomas er kjempeflink, skulle tro han aldri har gjort annet! Etter noen tryninger i sjøen får han kontroll på dragen, og jammen klarte han ikke å komme seg opp på brettet til slutt også. Når det gjelder meg er det en helt annen historie. Jeg ble løftet som en fjær av dragen, og en gang ble jeg dradd bortover den varme sanden, auda. Fikk heldigvis ingen skrammer, men det var selvfølgelig ikke noe kjekt. Prøvde uti lagunen, og det gikk bedre, selv om jeg slukte noen liter vann… Det ble med det, men jeg har iverfall prøvd! Siste kvelden var vi en tur på Gateway, det største handlesenteret sør for ekvator. Det er svært, men lett oversiktlig. Vi var på IMAX kino (tredimensjonalt) og så ”brølet fra Kalahari”, den handler om en løvefamilie i Kalahari ørkenen i Botswana. Fredag 15. desember reiste vi med buss til Isinkwe Backpackers. Der skal vi bo i ”jungelen” i noen dager for å reise på safari og andre utflukter. Det var veldig flott der, og vi hørte masse dyreliv. Det var en koselig restaurant og bar, svømmebasseng og en liten bushbaby kom hver kveld for å få en matbit. Vi kjøpte oss en drink hver, det er jo en historie for seg. Vi fikk et stort glass og et melkeglass for å få plass til alt! Og den var nesten uten is… Prisen? Tja, sånn ca 20 kr pr drink… Lørdagen kom Petrell og co, de hadde hatt fine dager i Drakensberg og Lesotho. Nå var vi klar for Zulu besøk. Det var en liten Zululandsby rett ved siden av der vi bodde. Vi fikk omvisning på hvordan Zuluene levde før i tiden. De fleste Zuluer i dag lever på ”vanlig” måte. Men vi fikk høre det var fremdeles en Zulukonge lengre sør som hadde mange koner og barn. Noe som er helt vanlig i deres kultur. De lever fremdeles på den gamle Zulumåten. De neste tre dagene var vi på safari. En hel dag i Hluhluwe igjen, men med safaribil denne gangen. Da sitter en høyere, og får bedre oversikt. En fantastisk opplevelse denne gangen også. Det er vanskelig å velge et favorittdyr, men jeg har veldig sansen for sjiraffene. Sebraene syns jeg er flotte foto objekter. Neste dag var vi på flodhest tur. Vi var med på elvebåt og kom tett innpå disse gigantiske dyrene. Og for noen gap! De gaper ikke fordi de er trøtt, nei de gaper for å gi oss advarsel. Kom dere vekk! Sier de, ellers kommer vi og tar deg… Siste dagen var vi på gåtur i en privat nasjonalpark. Guiden hadde ikke våpen med seg, så vi krysset fingrene for ikke å møte noen farlige dyr… Heldigvis traff vi bare snille sebraer og sjiraffer. De var like nysgjerrige som oss, så vi sto og så på hverandre ganske lenge. Lurer på hva de tenkte… Sjiraffer og sebraer holder for det meste sammen. Sjiraffene ser bra pga de rager så høyt. Det er til fordel for sebraene, da får de tidlig advarsel om fare. Skulle de likevel bli angrepet, er det sebraene rovdyrene velger, de er et lettere bytte. Det er til fordel for sjiraffene. Nå var vi ganske mettet på dyreopplevelser. Vi reiste til Richards Bay for å besikte huset vi hadde leid. Men det var ikke ferdig… For en skuffelse! Damen vi leide av ordnet heldigvis et annet hus for oss, midlertidig. Det var jammen godt å ha eget hus! Det er lenge siden sist. Kjøleskap, kjøkken, tv, stue, mange rom, svømmebasseng, hage – jammen koste vi oss. Lille julaften flyttet vi inn i det opprinnelige huset. Koselig det og, men mye mindre. Vi pyntet til jul med juletre og jammen var det mange presanger under der også. Jeg var ganske spent denne dagen, og gledet meg. Hilde kom tilbake på besøk, og det var utrolig kjekt å se henne igjen. En kollega av henne, Tessa, kom også. Hun skal være med oss å seile så langt vi kommer mens hun er der. Yngve hadde plukket opp jentene i Durban, etter turen i Zambia. Så nå skal 9 nordmenn feire jul sammen. Hilde skriver om julen og nyttårsfeiring i Richards Bay: Jula blei feira i eit hus som var leigd for anledningen. Vi var heile 9 nordmenn samla under same tak. Det blei ei livlig julaftan. Middagen besto av pinnekjøtt (smugla inn frå Norge), poteter, kålrotstapp og gresskarstapp. Attåt hadde vi øl, vin og akevitt. Til dessert var det naturligvis riskrem – nam! Presanger var det så mange av at det nesten ikkje var plass under treet. For sjølvsagt hadde vi juletre. I tillegg til at alle fekk gåver frå sin familie heima i Norge, hadde vi med ein liten presang kvar til presangleken. Den gjekk ut på at alle presangane blei plassert midt på bordet. I tur og orden trilla vi to terninger og det var om å gjera å få to like. Fekk man det, tok man ein presang. Slik holdt vi på til det ikkje var fleire att. Då åpna alle sine presanger. Så starta runde nr. to. Vi satt av 20 min for denne runden. Igjen trilla vi terninger for å få to like. Klarte ein det, var det bare å forsyne seg med ein ting av det dei andre hadde fått. Når tida var ute, fekk ein det ein satt med. Nokon satt med mange ting, andre utan noko. Eg var heldig og klarte i siste nikk å kara til meg ein fin trefigur i tresorten Ebony J Nyttårsfeiringa gjekk fint for seg i Richards Bay. Etter litt pjalling i båten, åt vi ein fantastisk god middag på ein restaurant nær marinaen. Treretters med vin og øl for tre personer kom på under 400,- NOK!!! Flott fyrverkeri over marinaen markerte inngangen til 2007. Etterpå blei det nye året feira til langt ut i dei små timer på den lokale pub’en. Therese fortsetter: Etter julekalaset satte jeg, Thomas, Petrell og co kursen for Cape Town. Her bodde vi på koselige Flower Street Villa. Det høres veldig luksuriøst ut, men det kostet bare 400 kr natten for et stort dobbeltrom med eget bad. Samme dag vi kom reiste vi til Table mountain. Fjellet som ser ut som et bord, flatt som en pannekake. Vi tok gondolbanen opp, den gikk nesten rett til værs på slutten, så bratt var det. Og den svirret rundt og rundt hele veien, det var spennende. Det var litt overskyet når vi kom opp, så vi kunne ikke se ned til byen. Heldigvis klarnet det opp etter hvert, så vi fikk nyte den flotte utsikten. Dagen etter var det klart for vintur. Guiden Bill var en mann som kunne alt. Han svarte på alt vi spurte om, og fortalte mye interessant på veien. Vi besøkte 3 vingårder, smakte på 15 viner og en snaps. Vi smakte på mange forskjellige oster også, namnam. Helt til den siste, da gikk det nesten gale for meg! Blåmuggost er ikke noe godt! Vi kjøpte med noen oster, brød og vin som vi koste oss med på kvelden. Alle har vel hørt om kapp det gode håp. Stedet som skiller to verdenshav, Indiske hav og Atlanterhavet. Det er mye dårlig vær i området, og mange båter har møtt sin skjebne her. Heldigvis er det lettere tilgang på værrapporter nå, så vi er ikke så veldig bekymret. Bare litt spent. Det var rart å stå ved kappet og vite at om ikke lenge skal vi seile forbi. Guiden fortalte at det er ganske kaldt i sjøen, bare 16 grader. Så det kan bli en kald fornøyelse å seile rundt. Men det går vel helst bra. På veien tilbake fikk vi se pingviner, de lå strødd overalt på ”pingvin hotellet”. Tilslutt hadde vi tid til et lite stopp i en botanisk hage, et sted en bør ha god tid å besøke. Ta med teppe, vin og ost. Dagen før nyttårsaften var vi på det populære waterfront. Det er et digert kompleks med butikker, restauranter, båtmarina, akvarium og mye mer. Vi trasket rundt der noen timer, vel verdt et besøk. Det kommer omtrent 10 millioner årlig til dette området! Nyttårsaften ble en ganske rolig affære. Vi hadde tenkt oss til waterfront, men fant ut det var sikkert like greit å gå til en portugisisk restaurant nær der vi bodde. Gåavstand hjem, og vi slapp lange taxi køer. Det var ikke "stor stå hei" på restauranten som vi trodde, men vi hadde det kjekt likevel. Klokken tolv så vi store og flotte raketter som ble skutt opp nedi byen et sted. Godt nyttår 2007! Nå hadde vi bare to dager igjen sammen. Første nyttårsdag reiste vi ned til waterfront igjen. Ruslet litt rundt der før vi begynte på hjemveien. Jeg og Thomas reiste hjem alene, og vi begynte å gå gjennom parken like ved skumring. Det skulle ikke være farlig å gå der på den tiden av døgnet, men det var ikke noe lurt valg. Tre unge gutter gikk forbi oss, de så fredelig ut og var fint kledd. De gikk foran oss en stund og plutselig snudde de seg og kom mot oss. De truet oss, uten våpen heldigvis. De klarte å komme seg vekk med vesken min og Thomas sitt kamera. Vi begynte å følge etter dem et lite stykke, idiotisk. Heldigvis gikk vi ikke langt, vi skjønte heldigvis fort at det ikke er lurt. Vi gikk de siste 200 meterne opp til hovedveien. Ja det var ikke langt igjen… Vi snakket med en vakt ved en hotellinngang. Han beklaget seg veldig, syns synd i oss. Han tilkalte en bil som patruljerer i området, folk som samarbeider med politiet. Vi fikk gitt dem signalement, og oppga hva som var stjålet. Etterpå tilkalte han en taxi til oss. Heldigvis kom vi ifra det med skrekken, og man kan nok si vi burde visst bedre. Dagen etter var vi på politistasjonen og meldte om ranet. De lo av oss, for de kan jo ikke gjøre noe… Men de forsto vi måtte melde det for forsikringens del. Dette var siste dagen vår sammen, ikke akkurat slik den skulle tilbringes. Heldigvis ble det tid til litt handling også, og vi koste oss på restaurant. Sent om kvelden var jeg med på flyplassen for å ta farvel med Thomas. Det var ikke noe kjekt å ta farvel, for det blir lenge til vi ser hverandre igjen… Onsdag 3. januar kom jeg tilbake til La Familia, hvor Yngve og jentene hadde gjort båten mer eller mindre klar til avreise. Vi gjorde de siste forberedelser, og neste ettermiddag forlot vi Richards Bay med kurs for Durban. Hilsen La Familia Denne artikkelen kommer fra La Familia http://www.lafamilia.nu/ Adresse til denne artikkelen er: http://www.lafamilia.nu/modules.php?op=modload&name=News&file=article&sid=91